Det psykologiske svangerskapet

Hvordan forstå den psykiske vekstprosessen som skjer når kvinner blir mødre

Av Susanna Heggland, psykologspesialist ved Heggland psykologtjenester

Tenk deg at du oppdager at du er gravid. I første trimester ser du kanskje på graviditeten som en del av din egen kropp. Du står i startfasen av en identitetsforandring. De fysiske forandringene som skjer i kroppen som følge av hormonelle endringer påvirker din psykiske tilstand. En rekke omstillingstanker preger deg, og du vil begynne å ta bevisste valg med hensyn til egen livsførsel for å beskytte fosteret og tenker mer over hva du spiser og hva du gjør. Du blir mer sårbar som følge av denne fysiske og tankemessige belastningen og du er sensitiv for kritikk fra andre. Du vil gruble mer og kunne kjenne deg mer usikker enn du gjorde før du ble gravid.

I andre trimester begynner du å kjenne at fosteret beveger seg. Kanskje får du tanker og forestillinger om kjønn og personlighet hos barnet, som nå har blitt et eget individ. Ditt forhold til din egen mor, far, bestemor, fostermor eller andre viktige omsorgspersoner i livet ditt blir gjenstand for refleksjon. Dine relasjonserfaringer, og måten det påvirker deg, har betydning for dannelsen av din egen morsidentitet. Du er nå i en slags mellomfase. Du har gått ut av den identiteten du hadde før du ble gravid, men har heller ennå ikke blitt mor. Du er svært mottakelig for informasjon om det som ligger foran deg og samler på erfaringer som du hører fra andre i ditt nettverk eller medier som bøker, internett, apper og kurs.

I tredje trimester kjenner du på at fødselen nærmer seg. Du begynner kanskje å se for seg barnet og deg selv etter fødselen. Du har mye tanker knyttet til din egen evne til selve morsrollen. Kanskje du kjenner deg trygg, eller du blir usikker på om du vil kunne være en god mor. Samtidig er dette den tyngste perioden fysisk; du sover dårligere, kjenner deg tung og mot slutten kan det bli vanskelig å være tålmodig. Fasen er ambivalent, preget av uro og spenning, men samtidig en lengsel mot å få bli kjent med ditt barn og endelig å få være mor.

I fjerde trimester har du gjennomgått en fødsel og har med deg en krevende erfaring. Den fysiske belastningen på kroppen er stor. Du blør og har smerter. Fasen er intens både fysisk og psykisk. Du gjennomgår en betydelig omstilling der barnet blir altoppslukende. Du setter barnets behov for mat og nærhet foran dine egne behov for søvn, hvile og avlastning. Du opplever følelsesmessige svingninger og utmattelse. Du omstiller deg og finner nye mestringsstrategier og verktøy. Læringskurven er bratt. Disse verktøyene og mestringsstrategiene endrer seg i takt med barnets utvikling.

Perinatal mental helse

Da jeg for 15 år siden gikk gravid for første gang var jeg midt i psykologutdannelsen. Utviklingspsykologi var hovedtema dette året og jeg husker hvordan jeg sugde til meg all informasjon om utviklingen av fosteret i magen. Det var lite informasjon om endringen hos mor og fokuset var nesten utelukkende på hjerneutviklingen til barnet i magen og etter fødsel. Fødselsdepresjon ble presentert som en helt vanlig depresjon, det eneste som var annerledes var at det var et barn tilstede. I dag vet vi at kvinner gjennomgår store hjerneforandringer i svangerskapet og barseltiden. Med unntak av tidlige barneår, er svangerskap og perinatalperiode sannsynligvis den perioden i livet der hjernen faktisk endrer seg mest og psykiske utfordringer er den mest vanlige komplikasjonen i svangerskap og barseltid (Brean, 2023).

Når en kvinne blir mor utvikler hun en helt annen innstilling enn den hun hadde fra før og trer inn i en opplevelsesverden som er ukjent for ikke-mødre (Stern, Bruschweiler-Stern & Freeland, 2000). Det er behov for å forstå overgangen til morskapet i lys av spesialisert kunnskap på psykisk helse i graviditet og barseltid.

Perinatal mental helse er utfordringer som forekommer i løpet av svangerskapet eller i barnets første leveår. Perinatal mental helse er et omfattende begrep og det handler om alt fra selve overgangen til morskapet, med sine allmenne utfordringer og psykiske reaksjoner, til grader av nedstemthet, angst og psykose. Daniel Stern som var en amerikansk/sveitsisk spedbarnforsker på 80-, 90 og tidlig 2000 tallet brukte begrepet «Konstruktiv skrøpelighet» for å beskrive den psykologiske sårbarheten hos kvinner i denne vekstprosessen. Fra naturens side så er det meningen at foreldre skal bygge ned det psykiske forsvaret for å være mest mulig sensitiv til barnets signaler. Baksiden av medaljen er at foreldre blir mer sårbare for psykiske vansker.

Mellom 6000-12 000 norske kvinner har behandlingstrengende psykiske lidelser i forbindelse med graviditet, fødsel og barseltid (Brean, 2023). Dette innebærer depresjon, angst, bipolar lidelse, kroniske psykoselidelser og spiseforstyrrelser. Til tross for at psykiske utfordringer har høy forekomst i perinatal periode så er det fremdeles skambelagt og noe som de fleste kvinner føler seg alene om. Skammen og ensomheten fører til en ekstra belastning og gjør at mange strever i lang tid og får alvorlige symptomer før de ber om hjelp. Vi kan ikke predikere hvem som får behandlingstrengende psykiske lidelser i svangerskap og barseltid, men vi vet at det er en rekke risikofaktorer. Noen kvinner er genetisk sårbare for å utvikle psykiske vansker i graviditet og barseltid. Særlig bipolaritet, psykoselidelse, depresjon og angstlidelser har høy arvelighet. Belastning og stressorer som ensomhet og mangel på nettverk, samlivsproblemer, tidligere opplevd abort eller dødfødsel, uplanlagt graviditet, dødsfall i familien, økonomiske vansker og søvnmangel er kjente risikofaktorer.

Gro Vatne Brean er psykologspesialist og spesialrådgiver i RBUP. I hennes bok «Psykisk helse i svangerskap og barseltid» (Brean, 2023) illustrerer hun kompleksiteten i perinatal helse (figur 2).

 

Figur 2. Perinatalt stres. Gjengitt fra boka «Psykisk Helse i Svangerskap og barseltid» av Gro Vatne Brean (2023)

I den ytterste sirkelen brukes begrepet «Matrescence». Matrescence ble først introdusert av antropologen Dana Raphael i 1973 og beskriver den fysiske og psykiske overgangsperioden en kvinne gjennomgår når hun blir mor. Lik puberteten, er dette en tid for betydelig transformasjon som påvirker identitet, kroppsbilde og psykisk velvære. Alle som har blitt foreldre vet at det er en enorm livsomveltning.

Barseltårer er en midlertidig tilstand med emosjonell ustabilitet som rammer de fleste kvinner (ca 80%) i dagene etter fødselen på grunn av hormonelle forandringer. Barseltårene varer i ca 2-4 dager. Deretter kategorisert psykisk strev i svangerskapet fra lett, moderat til alvorlig. Dette strevet kan eksempelvis komme til utrykk som engstelse, tvangstanker og/eller depressive symptomer. Depressive symptomer er preget av vedvarende tristhet, mangel på energi, vansker med å komme i gang, selvmordstanker, og endringer i søvn- og spisevaner. Tvangstanker er ubehagelige tilbakevendende tanker om eksempelvis å skade seg selv eller barnet, ubehagelige bilder som at man utsetter barnet for overgrep eller at man blir overdrevent opptatt av bakterier og sykdom. Tvangstanker kan føre til tvangshandling som eksempelvis å vaske hendene eller å tenke eller gjøre handlinger i bestemte mønster. Angst er overdreven frykt for at noe skal skje med deg selv, barnet eller andre. Når jeg bruker begrepet «overdrevent» så mener jeg at det går ut over hverdagslivet og normal fungering. Det er da vi snakker om moderat og alvorlig strev. Når uroen eksempelvis gjør at at den som rammes motstår hjelp fra andre, ikke får sove, opplever panikkanfall eller har mye unngåelsesatferd; det vil si at en unngår mange situasjoner som trigger angst. Når strevet går ut over hverdagen i stor grad er det viktig at foreldre får hjelp slik at de kan ivareta seg selv og barnet.

I den innerste sirkelen ser vi begrepet psykose. Fødselspsykose er en tilstand av virkelighetsbrist. Fødselspsykose kan oppstå kort tid etter fødsel og kjennetegnes ved hallusinasjoner, vrangforestillinger, ekstrem forvirring og humørsvingninger. Psykose forekommer ved 1-2 av 1000 fødsler og de aller fleste oppstår i forbindelse med en bipolar lidelse, men kvinner kan bli psykotiske uten å ha hatt psykose tidligere. En postpartum psykose kan være første tegn på en bipolar lidelse. Mor kan ikke være alene med babyen om hun er psykotisk. Psykose er skremmende for den som opplever det og de pårørende. Det er viktig å vite at det er god hjelp å få dersom en opplever dette. Har du psykoselidelser i familien er det viktig at du tar dette opp med fastlege og jordmor slik at du kan få den støtten som du har krav på i graviditet og tiden etter fødsel.

Det er viktig å få hjelp dersom en opplever moderat til alvorlig strev, men heldigvis er det mye som kan forebygges og det psykologiske svangerskapet er en periode med vekst og utvikling. Gode forebyggende tiltak og god oppfølging i svangerskap og barselomsorgen kan både forebygge psykiske utfordringer i denne perioden samt tidlig identifisere de familien som kan trenge ekstra støtte. Forebygging er ikke bare viktig for kvinnene som rammes, men også for deres eventuelle partnere og barna de føder. Vi vet at de første 1001 dagene fra unnfangelse til barnet fyller 2 år, er den mest sårbare tiden for utvikling av psykiske utfordringer hos kvinnen, men også den viktigste perioden i barns utvikling. Dette er bakgrunnen for at forebyggende tiltak i denne perioden er så viktig. Modertreet er utviklet som et universelt forebyggende tiltak for å øke kvinners kunnskap, nettverk og evne til å hjelpe seg selv i livets største overgang.

Modertreet

Stern skrev at «gjennom svangerskapet fødes mor psykologisk, slik barnet fødes fysisk». Modertreet (figur 1.) illustrerer dette symbolsk med røtter, stammen og blader. Modertreet viser vekstprosessen en kvinne går gjennom når hun blir mor; inkludert fysiologiske, emosjonelle og identitetsmessige endringer. Vekstprosessen er unik for hver enkelt kvinne, men likevel felles for alle kvinner som blir mødre.

Det er et stort behov for spesialisert kunnskap innenfor perinatal mental helse hos de som møter gravide og kvinner i barsel som eksempelvis jordmødre, fastleger, psykologer og helsesykepleiere. Kvinner jeg møter i min praksis forteller også at de selv ønsker mer kunnskap om de psykologiske endringene som skjer når de blir mødre og at de skulle ønske de fikk mer informasjon om dette da de var gravide. Fagfeltet kan oppleves som komplekst og det kan være vanskelig å få en oversikt. Dette er bakgrunnen for at jeg startet et arbeid med å utvikle en forståelse og metode for å jobbe med perinatal mental helse som jeg har valgt å kalle Modertreet. Modertreet gir en forståelsesramme for gravide, kvinner i barsel, deres nærmeste pårørende og alle som arbeider med denne gruppen.

Røttene
Røttene symboliserer det kvinnen har med seg inn i svangerskapet sitt; hennes relasjon med egne foreldre, kulturen hun er vokst opp i og viktige omsorgspersoner i livet hennes. Hennes erfaringer, verdier og kunnskap som hun har med seg inn i svangerskapet. Røttene
symbolisere også samfunnets normer og forventninger til morsrollen. Røttene symboliserer krevende erfaringer som kvinnen tar med seg inn i svangerskapet; har hun mistet et barn tidligere? Har hun opplevd en krevende graviditet, fødsel eller barseltid tidligere? Har hun psykiske utfordringer? Er svangerskapet ønsket? Mangler hun nettverk? I møte med gravide kvinner vil det være nyttig å utforske røttene sammen med kvinnen. En bevisstgjøring av hva man har med seg inn i svangerskapet, utforsking av egen livslinje og relasjonssirkler er nyttigi møte med egen usikkerhet.

Er du gravid eller i barsel?
Eksempler på verktøy som kan være nyttig i utforsking av egne røtter er livslinje og relasjonssirkler. Ved å bruke slike verktøy alene, sammen med partner eller psykolog økes bevisstgjøringen over eget nettverk, verdier, gode og vonde opplevelser som er med inn i svangerskapet. Har en tidligere ubehandlede traumer fra eksempelvis tidligere svangerskap eller barseltid, eller andre vonde opplevelse som tas med inn i morskapet kan det være godt å få jobbet med dem og «rydde litt i egen ryggsekk» når en skal ta vare på et nytt lite barn.

Stammen
Stammen symboliserer forventninger, ny identitet og det psykologiske svangerskapet som kvinner gjennomgår. Graviditeten innebærer en transformasjon i hvordan kvinner ser på seg selv. De går fra å være individ eller partner til også å bli forelder, noe som innebærer en ny
forståelse av seg selv og sine roller. Den psykiske vekstprosessen som skjer påvirker kvinnene både emosjonelt og kognitivt. Graviditeten krever mange viktige beslutninger og mange kvinner opplever at deres livsprioriteringer endrer seg i løpet av graviditeten, med økt fokus på familie og etablering. Kvinner kan oppleve en rekke følelser fra glede og forventning til angst og usikkerhet. Disse følelsene kan variere gjennom svangerskapet og påvirkes av personlige, familiære og sosiale faktorer. Mange kvinner utvikler en følelsesmessig tilknytning til barnet mens det ennå er i livmoren. Dette kan manifestere seg gjennom dagdrømmer, navnevalg og fantasier om barnets fremtid. Psykologisk er gravide og kvinner i barsel mer sårbare og mottakelige, inkludert økt sårbarhet for angst og depresjon, samt svingninger i deres selvbilde og identitet. Kunnskap er makt og kvinner og deres pårørende har behov for å være informert om risikofaktorer, beskyttelsesfaktorer og hvor
søke hjelp dersom behov. Det er viktig at helsepersonell som møter gravide og kvinner i barsel har nok kompetanse om perinatal helse og at kvinner og deres pårørende får informasjon om når og hvor de kan få hjelp.

Er du gravid eller i barsel?
Det er lurt at mødre og deres nærmeste skaffer seg en oversikt over hvilke tilbud som finnes i deres hjemkommune og søke opp kontaktinformasjon til ulike tjenester i kommunen. Dette kan jordmor eller helsestasjonen hjelpe med.

Bladene
Bladene representerer konkrete verktøy for mestring, vekst og selvivaretagelse i møte med de utfordringene som oppstår i svangerskap og barsel. Trær danner en tett krone av blader for å produsere den energien som treet trenger for vekst og utvikling. Det samme trenger
mødre. Og for å få dette til trenger de mange og ulike mestringstrategier.
Eksempler på konkrete verktøy kan være avlastning, veiledning, barselplan, stressmestringsteknikker, deltagelse i barselgrupper eller støttegrupper, ulike foreldrestøttende tiltak og samtaleterapi.

Er du gravid eller i barsel?
Et viktig verktøy for deg som er gravid eller nylig har fått barn er å lage en barselplan. Mange gravide har hørt om og er opptatt av fødebrev, men i motsetning til fødebrev som er nyttig for de som skal hjelpe deg, er en barselplan en plan som er nyttig for deg, partner eller andre
som er nær deg. Det er ingen fasit på hvordan en barselplan skal se ut, men det kan være lurt å lage en oversikt over hvordan du sammen med dine nærmeste kan legge tilrette for en best mulig barseltid. Kanskje du kan ha en fryser full av ferdige middager? En avtale om at
naboen kan lufte hunden? Og kanskje du kan lage en lapp med oppgaver som de besøkende kan hjelpe deg med når de kommer innom? Du kan også laste ned en gratis barselplan på min nettside hegglandpsykologtjenester/modertreet eller på min instagramprofil @modertreet dersom du ønsker inspirasjon.

Når og hvor søke hjelp
Søk hjelp dersom
– Dine «barseltårer» varer mer en 7 dager og blir mer og mer intense.
– Om du blir så bekymret at du ikke får sove selv når barnet sover flere netter på rad.

Søk hjelp hos
– Fastlege
– Psykolog
– Jordmor
– Helsestasjon
Modertreet Trygg mamma kurs er nå etablert som endel av den ordinære svangerskap og barseloppfølgingen i flere kommuner i Norge. Dette er et tiltak for alle, uavhengig om du opplever strev eller ikke. Kurset tilbys digitalt og fysisk, både for hjelpere, gravide og kvinner i barsel. Vi må jobbe med å fjerne skam og øke åpenhet. Din utvikling som mor starter kanskje allerede når du prøver å bli gravid eller finner ut at du er uplanlagt gravid. Utviklingen er mest intens i svangerskapet og i perioden frem til barnet er 2 år, men utviklingen fortsetter hele livet ditt og forsterkes om du blir flerbarnsmor. Som mor trer du inn i en ny identitet og virkelighet som trigger psykologisk vekst. Det er naturlig og normalt
at detter er en gjennomgripende og intens prosess, og du er ikke alene. Dersom du er interessert i å lære mer om Modertreet som metode er du velkommen til å takontakt med meg via e-post eller på Instagram.

susannaheggland@gmail.com
@modertreet
www.hegglandpsykologtjenester.no