Kjære politikere, paneldeltakere, innledere og tilhørere

Dagens tema, en bedre barselomsorg, er for oss en mulighet på å synliggjøre mors behov for omsorg og helsehjelp. Her er vi i kjernen av vårt virkefelt, som likepersonstjeneste for kvinner i, og etter barsel og som en godt synlig, hørbar pådriver for å bedre tilbudet til, og senke tabuterskelen for å snakke om utfordringene som kan oppstå i ettertid. 

Judith Melbye, hovedinnleder under frokostmøte onsdag 13. august under Arendalsuka 

På vei inn i vårt femte driftsår, oppskalerer vi prosjektet og skal få på plass en daglig leder som skal jobbe for at fremtidas kvinner får en bedre barselomsorg. For når Barselambassadørene snakker barselomsorg, er det omsorg for mor, med mors kropp og fremtidige helse som hovedfokus.

Ofte ser vi kvinner stå frem i media med sin fødselsopplevelse, og nyhetene har i lang tid blitt fylt opp av beretninger som beskriver kvinner ulike erfaringer med helsevesenet. Parallelt ser vi sosiale medier nesten uvirkelige fremstillinger av hvor lekkert det er med baby, koselig mammaperm, lekkert undertøy og treningstips. Mens virkeligheten beveger seg et godt stykke unna. Vi som likepersoner, møter kvinnene der de er.

Komikeren Sofie Frøysaa er et godt eksempel, i sitt åpne fødebrev til helseminister Jan Christian Vestre. Det er sterkt, ærlig – og dessverre gjenkjennelig for svært mange kvinner. Det er fantastisk at hun hadde overskudd til å vise sårbarheten i en situasjon hun ikke hadde mulighet for å ta kontroll på. Det skal både hun, og alle som har født, være glade for – at en modig kvinne med ressurser og stemme forteller en historie som mange kan kjenne seg igjen i, men få orker å dele.

Vi kan ikke fortsette å dele individuelle historier om kvinners lidelse. Vi trenger ikke flere «postergirls» for saken. Det er uverdig å måtte blottstille seg i sin sårbarhet. Det holder nå, det må handling til.

Fødekraft skal man ikke kimse av – den kan sitte i lenge. Den er den samme kraften samfunnet stoler på skal vare, også etter at hun har kommet hjem. Til tross for det, hører vi ofte at hun ikke blir lyttet til, ikke får den nødvendige helsehjelpen når hun tar opp de vanligste plagene etter fødsel. Da snakker jeg ikke kun om barseltida, som om alt magisk skal være ok etter 6 uker. Det er kanskje først dadet begynner. I søken etter kunnskap og opplysning, møtes hun ofte med trøst og omsorg.

Refrenget er at det ordner seg.

“Det ordner seg”    “Bare vent, sånn er det alltid i starten”     “Det er helt vanlig»    “Det går over”

Det går over?

Ikke alt går over. Plager og skader må kommer til uttrykk på et vis. De viser seg ikke alltid i form av distinkt og lokaliserbar årsak som samsvarer med symptomene, men kan ofte komme til uttrykk gjennom psykisk smerte – men faktisk har en rotårsak. Slike plager har i sin tur har innvirkning på livskvaliteten, på samspillet med barnet, partner og nærtstående, på tilknytning til det sosiale og til arbeidslivet. Mange opplever at de må være sin egen saksbehandler i jakten på rett helsehjelp.

Andre resignerer.

Kunnskapen endrer seg

Som et eksempel har det vært stor oppmerksomhet på grad 3 og 4-rupturer. Nå viser nyere forskning at også det som har vært ansett som «ikke alvorlige« fødselsrifter kan gi omfattende funksjonelle plager hos kvinnene. Vi vet at individuelle forskjeller, sosialeog økonomiske forskjeller spiller inn på hvordan kvinnen forholder seg til kroppen etter fødsel. Kontekst som miljø, tro eller tabu påvirker kvinnens evne og mulighet til å søke hjelp.

Kapitalen kroppen har til å komme seg, til å hele, til at sårflater gror og vev trekker seg sammen, til å hanskes med de fysiske og psykiske utfordringene, er ulik. Parallelt med dette er det offentlige tilbudet ulikt – og ofte mangelfullt. Derfor etterlyser vi en bedre oppfølging og selvstendige rettigheter.

Første gang jeg deltok på APFM sin konferanse, i Bergen i 2018, ble jeg overrasket av hvor mye forskning og kunnskap som faktisk finnes. Tilsvarende overrasket ble jeg over hvor lang tid det tar før den kommer uttil klinikerne, og til sist, til de som trenger den. Her må politikere være sitt ansvar bevisst med tanke på å styrke kunnskapsbroen mellom forskning og praksis.

Kunnskap er kapital. Tilgang til kunnskap og nødvendig helsehjelp, gjør trygg.

Barselambassadørene er til for å sikre at veien til kunnskap og til andres

erfaring er så kort som mulig. Våre hovedsaker er:

Vi ønsker nasjonale retningslinjer for 6-ukerskontrollen etter fødsel og et utvidet tilbud med tilgang til fysioterapi.

Lettere tilgang til oppfølging ved typiske senskader etter fødsel, som inkontinens og fremfall. Dette handler ikke bare om medisinske rutiner. Det handler om livskvalitet og om kvinners tilknytning til arbeidslivet – og dermed til samfunnet.

Dersom politikere ikke tar ansvaret

– hvem skal gjøre det da?